Min kjære bestefar

Dette er min kjære bestefar. Desverre døde han i går, etter en tids sykeleie. Han ble 91 år. Denne helt spesielle personen har betydd uendelig mye for meg og min tilknytning til min fars familie. Han hadde en helt utrolig evne til å få meg til å føle meg elsket, og holdt meg i hånden når vi pratet sammen. Snille gode øyne som smilte varmt. Oppriktig interresert i det man hadde å fortelle, spurte og fortalte sitt syn på saken. En riktig god bestefar. Samtidig var han en fantastisk oldefar for mine barn, med evne til å spille på barnas lag og forstå deres behov. Begge knyttet seg raskt til ham, og minsta krøp selv opp i fanget hans i sommer da vi treftes for siste gang. Under min bestemors urnenedsettelse gikk hun bort til ham, presset seg mellom ham og rulatoren for å gi han en klem, flere ganger. Hun var også borte og kysset- og strøk ham på hånden. Et rørende syn. Men nå er han borte. Gammel og syk var han. Høyt elsket og dypt savnet til tross for det. En person man ikke glemmer, men bærer med seg i hjertet. Min bestefar.